Remake - no make

Arvegods alt som er, i alle fall stolene og teppet. Den største stolen er etter bestefars fjonge tante fra by`n. Jeg trakk den om for fem år siden og blakket med helt på et rådyrt ullstoff. Jeg tror stolene var verdt remaken, de er i alle fall gode å sitte i og har en tidløs estetikk jeg liker godt.

Den lille stolen er en liten barnestol - alt for flott til å kunne gjøres noe med. Den ble funnet i snekkerverkestedet til en gammel snekker og har trolig blitt liggende igjen hos han helt siden den ble laget for 40-50 år siden.

Lampa er en story for seg, kjøpte den for snart to år siden på Kremmerhuset i Sverige. Den hadde ingen prislapp, og de bedyret at det var en rekvisitt til utstillingen som ikke var for salg. Etter litt om og men fant de ut at utstillingen skulle byttes ut uken etter og at jeg kunne få kjøpe den da. Stolt som en hane hentet jeg min unike lampe. Noen uker etter dukket den opp i alle interiørmagasiner og det viste seg at det var standardsortement hos Kremmerhuset. Jaja, jeg digger lampa uansett.

Spisestuelampe 2.0.

For tre (!) år siden strippet jeg stålampa som sto i barndomshjemmet og hang den opp som spisestuebelysning. I vinter tvinnet jeg på meg melkesyre når jeg oppgraderte den.

Oker, orange, cerise og lilla vol.2

Strikke, strikke, strikke, sende prosjektet til ei strikkeglad venninde. Montere, montere, montere - finito!

Long time - no see

Å se igjennom eldre blogginnlegg var en fryd. Jeg har følt stillstand, men mye har helt klart forandret seg. Spisestuen har blitt krystallblå.